MusikkNerdPodden

Sommerens siste sats minner om Mahlers 6. symfoni, den tragiske – hammerslagene slår i siste sats, og det kjennes nesten som et varsel vi ikke helt turte tolke da vi spilte inn.

Episoden ble spilt inn før vår kjære kong Haralds død, så vi minnes ham i ord ved denne anledning. Kong Harald var selv ingen fremmed for kulturlivet, og en tid preget av sorg og verdighet er vel også et fint øyeblikk for å stanse opp og tenke på hvilken rolle musikken – og musikklivet forøvrig – spiller i et samfunn i overgang.

I denne episoden snakker vi lenge om Tono og raljeringen som har pågått i tide og utide om Tonos eksistens og hvem Tono skal romme. Vi forsøker etter beste evne å oppsummere, samt redegjøre for de ståsted som finnes, både andres og egne. Med dette beveger vi oss også inn i en mer musikkpolitisk verden, noe som er både spennende og nødvendig. Spørsmålet om hvem som skal forvaltes, representeres og honoreres av en organisasjon som Tono, er langt fra bare byråkrati. Det handler om hva vi som samfunn mener kunstmusikk og komposisjon skal være verdt, og for hvem.

Vårt leserinnlegg i Ballade (https://www.ballade.no/tag/musikknerdene/) blir utdypet i denne episoden, samt at vi gir noen tanker om svarene vi fikk. Noen oppklarende, noen som bare åpnet for flere spørsmål. Bendik forsøker å være skarp, Haakon er gjennomgående ganske glad, og Jacob holder roen i en vanskelig tid. Som vanlig lander vi ingen endelige svar, men forhåpentligvis noen nyttige spørsmål å ta med seg videre.

God lytting – og fred over kongens minne.

I denne episoden av Schönbergs formlære beveger vi oss mot en dypere forståelse av perioden og setningen!

Vi begynner med å dele våre forberedte og uforberedte oppgaveløsning: komponere starten (4 takter) av en setning (8 takter) som er en frase med repetert to-takts idé. Årets påskekrim er åpenbart å gjette hvem som er uforberedt...

Dernest går vi inn i en lengre del hvor vi forsøker gjennom eksempler fra musikkhistorien, samt løse assosiative tråder, samle tankene omkring hva en setning og en periode er!

Interessante og mindre interessant diskusjoner oppstår, både overensstemmelser og uoverensstemmelser stemmes, gremmes og temmes ved klaveret - hvor det stampes, trampes og utbroderes i både det ene og det andre, kanskje det tredje og vell så det.

Med det så ønsker vi nok en gang velkommen til skolebenken sammen med oss - tre flittige, vittige og relativisert modernistiske Schønbergianske studenter.

I denne episoden av MusikkNerdPodden har vi med oss en pianist hvor musikken kan sies å være så iboende at vi vet sannelig ikke hvor vi skal plassere dominanten etter dette møtet.

Liv Glaser er vel det nærmeste vi kommer en levende legende i vår tid. Hennes sjelfylte klaverspill, eminente og detaljorienterte pedalbruk og iherdige arbeid med historisk-orientert interpretasjonspraksis - og vel så det - har klingt rundt omkring på vår planet i noe som begynner å nærme seg 100 år. Den perfekte ufullstendige kadens har aldri vært mer fullhendig!

Episoden har en fremdrift som inviterer oss innom aspekter ved hennes liv og virke. Haakon viser Liv et gammelt utsnitt fra hennes egen tolkning av A-mollkonserten. Liv sammenlikner Satie og Ravel, dernest følger analyse og spill i G-durkonserten til Ravel og menuetten fra Le Tombeau de Couperin.

Moderne temaer som KI, ny musikk og lærerrollen blir diskutert og filosofert rundt, samt hennes erfaringer med undervisning og improvisasjon blir løftet frem.

Nysgjerrighet burde vedlikeholdes - la oss undre oss sammen over det mest forunderlige som finnes, nemlig, musikkens magi...

I denne episoden av Schönbergs formlære tar vi steget fra motivets sekundære bestanddeler og kaster oss ut i det langt mer risikable prosjektet: å faktisk forsøke å forstå hvordan man konstruerer et enkelt tema. Med Schönberg som både veiviser og kaoselement undersøker vi hva som gjør et tema helt, forståelig – og i beste fall uunngåelig.

Vi snakker om balanse, symmetri og forventning, om hvordan et tema ikke bare er en samling motiver, men et lite økosystem av spenning, gjenkjennelse og retning. Hvor mye variasjon tåler et tema før det slutter å være seg selv? Når blir enkelhet banal, og når er den genial? Og er det i det hele tatt mulig å konstruere et «enkelt» tema uten å smugle inn egne estetiske preferanser bak ryggen på Schönberg?

Som vanlig oppstår både latter og spenning, forløst og uforløst. Men denne gangen har Bendik faktisk forberedt en oppgave – til alles fryd og frykt. Vi har også fått post, med to flotte eksempler på motiv over tonika og dominant fra oppgaven i kapittel 3: Motivet.

Det hele kulminerer i en slags kollektiv erkjennelse av at selv det enkleste tema bærer med seg langt mer bagasje enn først antatt – særlig når det marsjerer gjennom kvintsirkler, periodiske strukturer og Jacobs stemmeprakt idet han må bladsynge en cellostemme.

Ta gjerne en lytt, og del egne tanker om hva et enkelt tema egentlig er – nå som vi sakte, men sikkert, begynner å ane konturene av noe som kan ligne form.

Heihå, nå er det jul igjen!

Denne gangen blir det en episode pakket med sukkerplommealver ved klaveret, juleimprovisasjon med kommentator, hvem skulle tro hvor denne julemelodien faktisk hadde sitt opphav og pass dere for visse klassiske komponisters pianistiske affærer.
Et virrvarr av en episode, men frykt ei... julen drar ingen vei. Harmonien klinger i vårt surstemte jubelkor og romklangens drap av klavertonene får dere ha oss unnskyldt!

Tostemte flauser, punkterte pauser og en ektefølt bønn om å la lytteren få lytte, mot gemytt og tendensielle fakter.

Vi ønsker dere alle en hjertelig og nerdete jul.
Måtte dere aldri gå lei juledominanten!

Hvem var Wolfgang Amadeus Mozart? Var han et gudebenådet geni verden aldri har sett maken til, eller var han en "dårlig komponist" for å sitere Glen Gould. Var han en fnisete og umoden klovn med "rumpehumor" slik som vi er vitne til i filmen "Amadeus" fra 1984, eller var han i realiteten en flittig og hardtarbeidende musiker?

Det som er sikkert er at det er få skikkelser i menneskehetens historie det florerer så mange rykter og myter om som Mozart. Heldigvis for oss har Norges (eller kanskje verdens?) største Mozart entusiast og historiker Gunnar Sæther sett det som sitt kall å oppklare for oss hva som er myter og hva som er fakta. Gunnar har nylig utgitt den største biografien om Mozart på norsk noen sinne (over 1600 sider) med tittel "Mozart i sin tid".

Vi har vært så heldige å ha Gunnar som gjest og veiviser inn i Mozarts fascinerende liv. Vi lover dere at fascinasjonen er enda større nå enn før vårt møte og at den ekte Mozart er langt mer interessant enn myten!

I denne episoden tar vi oss tid til å mimre i det som har vært og det vi planlegger videre!

En stor og hjertelig takk rettes til alle våre gjester og lyttere i det vi løfter blikket åfor å skue mot nye, gamle og mesterlige kadenser!

I denne episoden av Schönbergs formlære går vi grundig til verks i mesterens evne til å redegjøre for utviklingen av motiver og hvordan forbinde dem. Vi diskuterer kvaliteten til kjente og ukjent motiver, samt forsøker grave i egne fordommer, preferanser og følelser knyttet opp mot hva et godt motiv er, eller burde være. 

Interessante og frustrerende diskusjoner oppstår i det Haakon febrilsk forøker skape fremgang i episoden mens Jacob og Bendik - uten tvil - helst vil bruke all tid på å diskutere et motivs iboende og/eller interpretative muligheter og karakter. Dette kan da vel ikke ende godt, eller?

Men joda, vi er og forblir gode venner da vi sammen bestemmer oss for å rakke ned på Rakkmaninov selv. Kanskje ikke så mye rakking, men hvertfall noe raking av vår egne tankers hage - der terser og trinnvise bevegelser skaper bølger i en verden av kvintfall og uforløste oktaver.

Ta gjerne en lytt og del egne tanker om motivers forbindelser nå som vi begynner å nærme oss begynnelsen på en begynnelse av en komposisjon.

Pierre Boulez ville vært hundre år i 2025, og vi tar oss tid til å utforske denne komplekse skikkelsen som har preget så mye av kunstmusikkfeltet i forrige århundre, både som dirigent, komponist, organisator og tenker. En mann som ville sprenge alle operahus og tilintetgjøre all kunst fra fortiden, samtidig som han fikk innpass som dirigent hos de høyst tradisjonelle og respekterte orkestre verden over. Med oss har vi ingen ringere enn komponist og tidligere professor i komposisjon, stifter av Oslo Sinfonietta og Boulez-ekspert m.m, ringreven Asbjørn Schaathun.

Denne episoden har brukt litt tid på å se dagens lys, men det står seg godt mot tematikken og følelsene som står på spill...

Vi har med oss doktor i musikk og dirigent Lars-Thomas Holm for å snakke om ingen ringere enn den norske komponisten Ludvig Irgens-Jensen (1894-1969).

Tematikken for denne episoden er på et overordnet plan sentrert rundt oppføringspraksis av Ludvig Irgens-Jensens musikk, sett med edisjonsfilologiske øyne. Prosjektet Lars-Thomas Holm inviterer oss inn i er intet mindre enn gigantisk og nesten mer nerdete enn den skandaløse responsen han får fremprovosert i det kjente musikknerdpanelet.

Hva er en urtekst, hva legger vi i komponistens intensjon og hva skjer når et verk redigeres av andre enn komponisten selv... uten at vi får vite om det?

Bli kjent med musikknerdene Lars Thomas Holm og Ludvig Irgens-Jensen sammen med oss!

(Episoden er innspilt høsten 2024)